Huset har en total grunnflate på 18.000 m2, fordelt på tre enheter. Den store konsertsalen - del A, den lille konsertsalen, øvingsrom, garderober, kontorer og teknikk - del B, Glasshuset, restaurant og billettekspedisjon - del C, og lokaler leid ut til Stenersenmuseet - del D.
Bygningen har et tilnærmet trekantet grunnplan og står på søyler over parkeringsplassen. Hovedinngang og vestibyle på to etasjer "henger" over Munkedamsveien og er på tre sider dekket av glassfasade. Derav navnet "Glasshuset". Fasadene ellers er kledd av polert lys tolgagranitt fra Østerdalen. Innvendig er tak og vegger dekket med hvit marmor og med plater finert med søramerikansk mahogni. Gulvene har parkett i merbau fra Malaysia.
Skulpturene på forplassen
Skulpturen "Heptakord" av Turid Angell Eng minner om et syvmanns kor som står tett samlet ved Konserthusplassen sin begynnelse. Det kan også gi assosiasjoner til pipene i et stort orgel. Under de syv menneskefigurene er det laget et bølgemønster i steinen som skulpturen står på. Bølgemønsteret underbygger en forestilling om lydbølger som strømmer ut av en orgelpipe. Steinen hever menneskefigurene opp fra gateplanet, som om de stod på en scene.
Den syv meter høye "Jordmusikk" av Harald Oredam må man passere midt på konserthusplassen når man er på vei inn til Konserthusets hovedinngang. Den store dominerende skulpturen er nonfigurativ, men har det klingende navnet "Jordmusikk", som jo gir retning på hva kunstneren ønsker å si.
;)
