Oslo Konserthus | Hydros nyttårskonsert med Oslo-Filharmonien
Hold nede ctrl tasten og trykk + / - Hold nede cmd tasten og trykk + / -
AA
Hydros nyttårskonsert med Oslo-Filharmonien

Hydros nyttårskonsert med Oslo-Filharmonien

Natalie Stutzmann | Khatia Buniatishvili

Kjøp gavekort
Priser (eks. bill. avgift)150,-580,-

Vi spiller det nye året inn sammen med dirigent Natalie Stutzmann og pianist Khatia Buniatishvili. På programmet står to av orkestermusikkens største publikumsfavoritter: Rachmaninoffs Pianokonsert nr. 2 og Tsjajkovskijs Symfoni nr. 4.

Sergej Rachmaninoff: Pianokonsert nr. 2
Pjotr Tsjajkovskij: Symfoni nr. 4

Natalie Stutzmann, dirigent
Khatia Buniatishvili, piano

Våren 1897 var den snart 24 år gamle Sergej Rachmaninov (1873-1943) en stigende stjerne som pianist og komponist i hjemlandet Russland. Premieren på hans første symfoni i St. Petersburg lå an til å bli et nytt steg mot toppen. Men urfremførelsen ble en skandale, og symfonien ble slaktet av anmelderne. Rachmaninov var fullstendig knust og klarte nesten ikke å skrive musikk de tre neste årene.

Komponistens nærmeste fikk omsider satt ham i kontakt med legen og terapeuten Nikolai Dahl. I tre måneder møttes de daglig, og Rachmaninov fikk stadig høre oppløftende setninger om hvordan han skulle lykkes med å skrive en glimrende pianokonsert. Og den kreative gnisten vendte tilbake: I 1901 var hans andre pianokonsert komplett. Konserten ble en enorm suksess og har blitt stående som en publikumsfavoritt i sjangeren. Rachmaninov tilegnet konserten sin uvurderlige terapeut.

I 1877 mottok Pjotr Tsjajkovkskij (1841–1893) en overraskende henvendelse fra den rike forretningskvinnen Nadezhda von Meck: Hun var svært begeistret for Tsjajkovskijs musikk og ønsket å støtte ham økonomisk slik at han kunne konsentrere seg om å komponere. En av betingelsene var at de aldri kunne møtes, men de brevvekslet flittig i en årrekke, og von Meck fortsatte sine økonomiske bidrag frem til 1890.

1877 var også året da Tsjajkovskij skrev sin fjerde symfoni, og von Meck bad ham inntrengende om å forklare meningen med musikken. Tsjajkovskij likte ikke slike «avsløringer», men forklarer i sitt svar at horntemaet helt i begynnelsen er frøet til hele symfonien, og at det representerer Skjebnen – slik det berømte åpningstemaet dominerer Beethovens Symfoni nr. 5. Uansett betydning blir den eksplosive åpningen startskudd for en usedvanlig fargerik og følelsesladet symfoni.