Mikael Wiehe

MIKAEL WIEHE TAR FARVEL MED PUBLIKUM MED MED STOR TURNÉ OG NYTT ALBUM 

”En dröm vi bar på livets hav / Om någonting stort / Om någonting djupt / Om någonting gränslöst och utan slut”  

– Mikael Wiehe, På livets hav (2021)

 
I et halvt århundre har to ting definert Mikael Wiehes kunstneriske karriere. Dels den evige reisen, turneen uten ende. Dels drømmen om en bedre verden. Førstnevnte har nå snart nådd sin endelige destinasjon. Det siste er et forsøk som aldri vil ta slutt.  

Med sitt nye album ”Den siste mohikanen” og den påfølgende turneen tar Mikael Wiehe farvel. Farvel til det intense turnélivet som har vært hans kjennetegn helt siden han første gang møtte publikum som leder av Hoola Bandoola Band på 70-tallet. Med et kjærlighetsforhold til publikum fortsatte han inn i solokarrieren med tusentalls låter og konserter rundt om i Norden. Fortsatt rundt hundre pr år, år etter år.  

Hvilken som helt 75-åring kan unne seg å trappe ned litt. Ikke minst en som har gitt ut et førtitalls album og som stadig har opprettholdt en sterk posisjon som en viktig stemme i samfunnsdebatten. Alltid parat til å så opp for rettferdighet og likeverd. Men dette er også en rolle som forplikter. Mikael Wiehe har ikke tenkt å forlate oss med vinden på åpent hav.  

29/10 slippes ”På livets hav”, den første singelen på det nye albumet. En suggestiv poetisk skildring av år som har gått og drømmer som har blitt drømt. Om de som aldri mistet målet i horisonten av syne. Uansett hvor langt det så ut til å bevege seg.  

En måned senere, 26/11, er det tid for albumslipp, som på den andre siden av året følges av en omfattende turné. 45 stevnemøter som starter i Norge i Bergen og avsluttes i Danmark i Konserthuset i København. Et verdig farvel til publikum fra en av tidenes fremste svenske artister og låtskrivere.

Hva skjer etterpå? Mikael Wiehe er ikke den som gir opp med det første. Der ett kapittel slutter, begynner et annet. Kanskje et hint kan skjelnes i de avsluttende linjene til ”På livets hav”:  

 

”Det är en resa som inte har något slut / Och våra drömmar / Våra drömmar har vi kvar / På livets stora hav”