Oslo-filharmonien - Manze

• Wolfgang Amadeus MozartSymfoni nr. 39
• Wolfgang Amadeus MozartSymfoni nr. 40
• Wolfgang Amadeus MozartSymfoni nr. 41

• Andrew Manze
  Dirigent

Andrew Manze dirigerer Mozarts tre siste symfonier, nr. 39, 40 og 41, som komponisten skrev i løpet av noen travle sommeruker i 1788. Her kan symfoniene oppleves som en helhet, med Jupiter-symfonien som en forrykende avslutning.

En vet ikke om Mozart hadde en bestemt anledning i tankene da han begynte på Symfoni nr. 39 forsommeren 1788. Det er mulig han planla en konsertserie i et kasino, men at den ikke lot seg gjennomføre. Østerrike hadde gått til krig mot Det osmanske riket i februar samme år, noe som fikk dramatiske følger for Wiens innbyggere. Mozarts inntekter kom fra byens rikeste, som nå engasjerte seg i krigen eller flyttet ut av byen. Dermed begynte Mozarts økonomiske vanskeligheter, som sammen med krigen preget resten av livet hans.

Den berømte østerrikske dirigenten Nikolaus Harnoncourt mente Mozart skrev de tre symfoniene som en helhet, slik som de fremføres her (det er pause mellom nr. 40 og 41). Symfoni nr. 39 åpner med en majestetisk innledning til førstesatsen, men den fjerde satsen ikke er tilsvarende storslått. Symfoni nr. 41 avsluttes til gjengjeld med en av Mozarts mest forrykende og kraftfulle finalesatser. Hvis dette var intensjonen, fikk nok ikke Mozart oppleve dem på denne måten. Men han fikk trolig høre noen av dem fremført i sin levetid.

Symfoni nr. 40 begynner med en Mozarts mest berømte melodier. Kanskje var den nervøse, nesten angstfylte stemningen i innledningen et uttrykk for hans egen sinnstilstand denne sommeren. Han hadde ikke bare økonomiske utfordringer – i slutten av juni mistet han sin yngste datter Theresia. Det var også en tendens i samtidens litteratur og musikk at en tillot mørkere og mer konfliktfylte følelser å komme til overflaten – en bevegelse som gjerne kalles Sturm und Drang – “storm og lengsel.”

Symfoni nr. 41 med tilnavnet “Jupiter” er den lengste av Mozarts symfonier og den som er skrevet for det største orkesteret. Mozarts yngste sønn Franz Xaver kalte sistesatsen i symfonien “instrumentalmusikkens største triumf.” Han hevdet det var Johann Peter Salomon som fant på navnet – en tysk impresario som jobbet med både Mozart, Haydn og Beethoven. Jupiter-symfonien satte en ny standard for symfoniformatet og ble et utgangspunkt for de skjellsettende symfoniene Beethoven skulle skrive de neste tiårene

Varighet 2 timer