Britten, Sibelius, Prokofjev

Britten, Sibelius, Prokofjev

Symfoniorkestrene på NMH og Barratt Due slår seg sammen for tredje år på rad
og fyller Oslo Konserthus med et storslått program.

Program:

Benjamin Britten (1913–1976): Sinfonia da Requiem
Jean Sibelius (1865–1957): Fiolinkonsert i d-moll, op. 47
Sergej Prokofjev (1891–1953): Romeo og Julie, utvalg fra suite 1 og 2

Medvirkende:

Kammerfilharmonien Barratt Due
Musikkhøgskolens symfoniorkester
Kornilios Michailidis (dirigent)
Solist: Alma Kraggerud (fiolin)

Omtale

Britten: Sinfonia da Requiem
Benjamin Britten (1913–1976) var bare 26 år da han skrev det tresatsige orkesterverket Sinfonia da Requiem (1940). Oppdragsgiveren var den japanske regjeringen, i anledning 2600-årsjubileet for grunnleggelsen av Japan (regnet fra fødselen til Keiser Jimmu i år 660 f. Kr.). Richard Strauss, Jacques Ibert og flere japanske komponister mottok bestillinger til samme anledning. Da British Council presenterte forespørselen for Britten, var ikke oppdragsgiveren kjent. Komponisten takket ja, men spesifiserte at han ikke var interessert i å skrive musikk med basis i nasjonalisme. Japan avviste omsider verket, blant annet på grunn av satsenes latinske navn, hentet fra det katolske rekviemet.

Ifølge kilder er stykket komponert til minne om komponistens foreldre, og historien sier at store deler av verket allerede var skrevet da kontrakten nådde frem. I tillegg var Britten livslang uttalt pasifist, og reaksjonene hans på de politiske strømningene i tiden kan skimtes i musikkens melankolske karakter – et annet moment mislikt av den japanske regjeringen.

Sinfonia da Requiem ble derimot godt mottatt på 1941-premieren i New York. Året etter hadde stykket sin britiske premiere, og fremføringen i Boston ledet til bestillingen av operaen Peter Grimes. Først i 1956 ble Sinfonia da Requiem endelig spilt i Japan, med komponisten selv som dirigent.

Sibelius: Fiolinkonsert i d-moll
Jean Sibelius (1865–1957) dirigerte i likhet med Britten urfremføringen av sitt eget stykke (1904), men med langt mindre suksess enn sin etterfølger. Fiolinkonserten er den eneste konserten Sibelius skrev, og selv om den i dag er en del av standardrepertoaret for solofiolin, var den i sin ungdom et offer for underkvalifiserte utøvere, revisjon og provisoriske tilpasninger grunnet økonomi. Mottakelsen var mildt sagt kjølig, eller som den beskrives noen steder – en katastrofe.

Det var ikke før på 30-tallet at konserten virkelig ble anerkjent som noe mer enn et obskurt finsk verk for spesielt interesserte, mye takket være fremføringen til den litauiske fiolinisten Jascha Heifetz. Fra andre halvdel av 1900-tallet ble konserten mer og mer etablert som kanon for enhver virtuos fiolinist med solistambisjoner – til tross for at solostemmen i den reviderte utgaven som brukes i dag, ble forenklet av Sibelius etter den mislykkede premieren.

Konserten er svært teknisk krevende, og første sats inkluderer en lang og utfordrende kadens som på bemerkelsesverdig vis tar for seg gjennomføringsdelen i sonatesatsformen. Musikken er like dramatisk og storslått som den er ensom og sårbar, og gjenkjennbare elementer er arpeggioer, dobbeltgrep, solistbriljering og delikat komponerte temaer som setter seg i hukommelsen fra første lytting.

Sergej Prokofjev: Romeo og Julie
Sergej Prokofjevs (1891–1953) Romeo og Julie (1935) plasserer seg helt i toppsjiktet av den betydelige mengden musikk inspirert av William Shakespeare’s legendariske teaterstykke. Bak opera- og orkesterrepertoar finner vi komponister som Tsjajkovskij, Gonoud, Berlioz og Svendsen. I nyere tid har alt fra Leonard Bernstein til Bruce Springsteen, Dire Straits og et utall andre skrevet musikk basert på historien.

Prokofjevs originaltolkning er en ballett, som han deretter brukte som materiale for tre suiter for orkester og én for klaver. På grunn av kontroversene modernismen skapte i Sovjetunionen, ble riktignok suitene fremført før balletten, som ikke fikk sin premiere før i 1938 i det som da var Tsjekkoslovakia. Komponisten selv var ikke til stede, grunnet forbudet mot å forlate Sovjet.

I 1940 endret koreograf Leonid Lavrovsky deler av notene, til Prokofjevs store protest. Denne produksjonen vant senere Stalinprisen, og internasjonal anerkjennelse var et faktum. Like etter fulgte oppsetninger i London, Stuttgart, København og flere andre steder, i tillegg til sovjetfilmen Romeo og Julie fra 1955, basert på Lavrovskys 1940-versjon, som vant Gullpalmen på filmfestivalen i Cannes.

Kornilios Michailidis er en gresk dirigent og pianist, kjent for sitt arbeid innen både symfonisk repertoar og opera. Han er førsteprisvinner og mottaker av Orkesterprisen i den prestisjetunge Tokyo International Conducting Competition 2024. I sesongen 2021/2022 var han «Conductor in Residence» hos Islands symfoniorkester, hvor han fortsatt stadig er gjestedirigent. Siden 2018 har han hatt et nært forhold til Teatro Real i Madrid, hvor han debuterte offisielt med «Tryllefløyten» i 2020, dirigerte John Adams’ «Nixon in China» i 2023, samt «Eugen Onegin» i 2025. Operarepertoaret hans inkluderer blant annet «Falstaff», «La clemenza di Tito», «Idomeneo», «Médée» av Cherubini, «Only the Sound Remains» av Kaija Saariaho.

På dirigentpodiet har han jobbet med orkestre som NHK Symfoniorkester, Orchestre Philharmonique de Radio France, Russlands Nasjonale Orkester, Sinfonia Lahti, Sønderjyllands Symfoniorkester, i tillegg til alle de store greske orkestrene. Kornilios mottok strålende anmeldelser av sin nylige innspilling med Staatskapelle Weimar, utgitt av Berlin Classics og med verker av Mikis Theodorakis. Han har samarbeidet med internasjonale solister som Lise Davidsen, Kristján Jóhannsson, Sir Stephen Hough og Benjamin Grosvenor.

Etter å ha uteksaminert fra Sibelius-akademiet i Helsingfors i 2018 med en mastergrad i dirigering, startet han karrieren som assisterende dirigent for Finlands radios symfoniorkester (2016/2017) og assisterende dirigent for Orchestre Philharmonique de Radio France (2018–2020). Kornilios studerte klaver ved École Normale de Musique i Paris og Jacobs School of Music ved Indiana University i USA.

Som prisvinner av den første internasjonale klaverkonkurransen i Mayenne (Frankrike) har han siden opptrådt i Europa, Israel og USA, og spilt soloklaverkonserter, kammermusikkonserter og vært solist med ulike orkestre. Han har samarbeidet med anerkjente musikere som Sergej Krylov, Valeriy Sokolov og Juraj Valcuha.

Fra 2016 til 2020 var Kornilios Michailidis med på å grunnlegge og lede prosjektet og kammerorkesteret «Beethoven Now!» i Finland, et kollektiv spesialisert seg på musikken til Ludwig van Beethoven. De har blant annet presentert Beethovens musikk i en moderne kontekst gjennom nyskapende og historisk informerte tolkninger. I 2016 grunnla han Koufonisia Classical Music Festival, en raskt voksende og høyt ansett kulturinstitusjon på en av de minste øyene i Hellas.

I tillegg til den musikalske karrieren er Kornilios en aktiv flyger.

Alma Kraggerud (f. 2006) begynte å spille fiolin som femåring og debuterte med KORK som niåring. Hun har siden vært solist med en rekke norske og internasjonale orkestre, og har opptrådt på festivaler i både Norge og utlandet. I 2022 vant hun «Virtuos», Den Norske Solistpris og Øyvind Berghs minnepris, og hennes verk The Untold Myth ble fremført av Oslo-Filharmonien. I 2024 og 2025 har hun vært solist ved flere store konserter og festivaler, blant annet i forbindelse med Bodøs kulturhovedstadsår og Arctic Chamber Music Festival. Alma medvirket våren 2025 i urfremføringen av Jon Fosse og Bent Sørensens opera Asle og Alida. Hun spiller på en Stradivarius fra 1720, utlånt av Anders Sveaas’ Allmennyttige Fond.

PRIS 330/180 kr
Gratis for studenter og ansatte på NMH/BDM, student/ansattbevis må vises sammen med billett.
(Max 1 fribillett pr person) innløses med kode. Velg billettype "NMH/BDM" for dette.