Om Oslo Konserthus

Det ble ofte sagt at det var en skam at hovedstaden ikke hadde noen stor konserthall. Men det skulle gå lang tid før ønsket ble realisert. Først da Filharmoniske Selskap ble opprettet på starten av 1900 tallet kom spørsmålet opp igjen. Oslo Kommune gikk faktisk til det skritt å legge opp et konserthusfond av Kineomatografenes overskudd. Men lenger kom man ikke.

Arbeidet med å få bygget et konserthus tok først til rett etter siste verdenskrig. Endelige planer ble fremlagt i 1965 bygget på arkitekt Gösta Åberghs konkurranseutkast fra 1957. Det ble lagt stor vekt på at konserthuset skulle være et representativt byggverk av høy standard og med avansert utstyr.

Det var opprinnelig kommunens plan å legge Konserthuset på en tomt ut mot Rådhusplassen, men et omdiskutert makeskifte førte til at Konserthuset ble plassert et annet sted i samme kvartal, mens Wilhelmsens rederi fikk disponere konserthustomten til sitt kontorbygg

Selskapet Oslo Konserthus AS ble stiftet i oktober 1966 og den 22. mars 1977 ble dørene åpnet! Bygget ble tegnet av den svenske arkitekten Gösta Åbergh. Fasaden er dekket med lys grå «Tolgagranitt» som er en trondhjemitt fra Tolga i Østerdalen. Store Sal har plass til 1404 publikummere samt ca. 200 i podieterrassen. Lille sal har plass til 266 publikummere.

I forbindelse med åpningen i 1977 gav Arne Nordheim Konserthuset en lydkomposisjon som fortsatt benyttes til å varsle publikum om at pausen
nærmer seg slutten. Signalet som Nordheim har kalt «Innkalling» er hentet fra komposisjonen Pace (Fred), som han i 1970 laget på bestilling fra polsk radio og tilegnet Jozef Patkowski. Råmaterialet består av opptak av at en mann, en kvinne og en gutt leser menneskerettighetene samtidig, men i forskjellig tempo. Lyden ble bearbeidet i Studio Eksperymentalne Polskiego Radia slik at teksten ikke gjenkjennes. Stemmene er omformet til klokkeaktige lyder. Innkalling er i Konserthuset et signal på tre minutter, identisk med den midterste delen av det elektrofoniske verket Pace.

I september samme år ble det spesialbygde orgelet (med 7092 piper fra Göttingen, Tyskland) innviet.

Konserthusets hovedinngang/publikumsinngang er fra denne plassen som er oppkalt etter den kjente norske komponisten Johan Svendsen. På plassen står skulpturene "Heptakord" av Turid Angell Eng og "Jordmusikk" av Harald Oredam.

"Heptakord" som betyr en syvtonersrekke, er en skulptur med syv figurer i bronse som står samlet og ser ut til å danne et kor som synger.

"Jordmusikk" er en 14 x 8 x 5 meter stor skulptur med krafige organiske kobberformer. Den danner en portal inn mot Konserthusets hovedinngang. Harald Oredam beskriver sin skulptur som unge trær som er så tynget av snø at de nesten er tvunget i bakken. Den skal også gi assosiasjoner til orkestres partitur hvor de ulike musikalske linjene flettes i hverandre.

Siden åpningen i 1977 har over 9 millioner av mennesker hatt store opplevelser i Oslo Konserthus!

Rett under Oslo Konserthus finner du Røverstaden med klubbscene, bar og en rekke kreative bedrifter under ett og samme tak!
Røverstaden er et sted med høyt aktivitetsnivå og bidrar til et variert kulturtilbud i vår del av byen. Sammen med Oslo Konserthus og nye prosjekter i området er Røverstaden et levende og kreativt møtepunkt for hele Oslo.