Oslo-filharmonien - Rachmanoniff, Hindemith og Ravel

Program:

Sergej Rachmoninoff: Pianokonsert nr. 3
- pause -
Paul Hindemith: Mathis Der Maler
Maurice Ravel: La valse

Joanna Mallwitz, dirigent
Francesco Piemontesi, piano

Joana Mallwitz dirigerer Rachmaninoff og Ravel

Sergej Rachmaninoff, Paul Hindemith og Maurice Ravel gjennomlevde dramatiske omveltninger i Europa. Francesco Piemontesi er solist i Rachmaninoffs Pianokonsert nr. 3, og Joana Mallwitz dirigerer Ravels La valse og Hindemiths Mathis der Maler.

I 1909 reiste Sergej Rachmaninoff (1873–1943) på sin første USA-turné. Med seg hadde han et nyskrevet verk – Pianokonsert nr. 3 i d-moll. Han var selv solist ved urfremførelsen i New York, uvitende om at han skulle emigrere til USA etter den russiske revolusjonen ni år senere.

Pianokonsert nr. 3 begynner med en enkel, melankolsk melodi, men i løpet av de neste 45 minuttene må solisten mestre noe av det mest spektakulære som er skrevet for piano. De første årene var det få pianister som prøvde seg, men gradvis ble den populær og mye spilt.

“Jeg kan ikke forestille meg en mer livlig, problematisk, menneskelig, kunstnerisk gripende og i beste mening dramatisk figur … Mathis stilte seg til tjeneste for statens og kirkens mektige maskineri og var tilsynelatende i stand til å motstå presset fra disse institusjonene.”

Slik beskrev Paul Hindemith (1895–1963) den tyske renessansemaleren Matthias Grünewald, som inspirerte ham til å skrive en symfoni og en opera med tittelen Mathis der Maler. Symfonien bygger på Grünewalds mest berømte kunstverk, Isenheimalteret.

Begge kunstnerne var vitne til store omveltninger – Grünewald levde under bondeopprøret på 1520-tallet, Hindemith under nazismens fremmarsj. Hindemiths radikale musikkstil, hans provoserende uttalelser og konas jødiske bakgrunn satte ham gradvis i en vanskelig posisjon.

I tråd med samfunnsutviklingen tok Hindemith i Mathis der Maler et steg i mer tradisjonell retning, med innslag av tyske folketoner og musikk som kan sende tankene mot Brahms og Wagner. Symfonien ble en stor publikumssuksess ved urfremførelsen i Berlin i 1934.

“Gjennom virvlende skyer kan en så vidt skimte par som danser vals. Skyene løser seg gradvis opp: en ser (…) en enorm sal befolket med en virvlende folkemengde. Scenen blir gradvis opplyst. Lyset fra lysekronene bryter frem (...) i en keiserlig hoff rundt 1855.”

Slik lyder innledningen Maurice Ravel (1875–1937) skrev på notene til La valse. Han begynte allerede i 1906 å skrive en hyllest til Wien, valsen og “valsekongen” Johann Strauss d.y.. La valse ble urfremført i Paris høsten 1920 som et frittstående orkesterverk.

Den nylig avsluttede første verdenskrig ble slutten for Wien som hovedstad i et stort rike. Hos Ravel går valsen gjennom en ekstrem forvandling som ender i et sammenbrudd. Mange av tilhørerne opplevde stykket som en beskrivelse av førkrigskulturens undergang.

Bak notene kl. 18:30 - 18:45 i Glasshuset.